“Jeg ville så gjerne bli religiøs. Hele jeg ville det. Trengte det. Jeg visste ikke hva religiøs innebar. Men jeg visste at jeg ville bli det. Det var like sikkert som at jeg ville puste, eller pisse, eller pule, som jeg ikke ville like sterkt lenger. Men jeg ville bli religiøs. Det ville jeg. Og jeg sier ikke det nå fordi jeg har funnet ut at det var feil. Tvert imot. Dette handler ikke om at jeg var en som ville tro, og som begynte å tro, og så angret, innså at jeg hadde gått meg bort, og angret. Jeg angrer ikke. Men jeg gikk meg bort, inn i en labyrint jeg ikke ville ut av.”
Hovedpersonen i “Vær stille” er lærer, har en kone og tre barn som han er glad i, men en dag våkner han brått midt på natta. Veggene og gulvet på soverommet er forsvunnet. Et halvt liv har gått, og den uroen og tomheten som fylte ham da han var 14, er kommet tilbake, sammen med en sterk religiøs lengsel. Det får store konsekvenser for mannen, som bestemmer seg for å forlate alt han har for å lete etter gud. Etter å ha bedt studentene sine
om å holde kjeft og følgelig blitt avskjediget som underviser, flytter han inn i en campingvogn i et stort skogsområde. Målet er å leve et kontemplativt liv i taushet, og så, steg for steg, la den verdenen han kjenner, forsvinne.
Med “Vær stille” har Bård Torgersen skrevet en forunderlig og eventyrlig roman om å tørre å sette alt på spill og å følge sin intuisjon helt inn i det ukjente.
