I «Under høststjernen» er tonen melankolsk-resignert. Det voldsomme engasjementet og temperamentsutbruddene som hadde preget mange av Hamsuns tidligere hovedpersoner, er borte, og leseren møter en roligere, mer vemodig vandringsmann.
En dikter som er trett av å skrive romaner, flykter fra byen og leter etter det tapte paradis på landet. Dikteren kaller seg Knut Pedersen, som også er Hamsuns døpenavn. Han blir engasjert som gårdsarbeider på kapteinsgården Øvrebø og forelsker seg i kaptein Falkenbergs frue, Lovise.
«Under høststjernen» ble første gang utgitt i 1906.