«Restauranten The Hills er fra en tid da gris var gris og svin var svin, pleier hovmester å si, med andre ord midten av 1800-tallet. Jeg står her, stramt, i kelnerdrakten, og kunne like gjerne stått slik for hundre år siden eller mer. Hver dag foretas ekstreme handlinger av voksne mennesker, men ikke av meg. Jeg venter. Jeg behager. Jeg beveger meg rundt i lokalet og tar bestillinger, skjenker og rydder. På The Hills kan folk spise, drikke og meske tungene sine i tradisjonsrike omgivelser. De skal føle seg velkomne, men ikke så hjemme at de glemmer hvor de er.»
Restauranten The Hills i Oslo sentrum er midtpunkt i Matias Faldbakkens nye roman, fylt av servitører og stamgjester, lysekrone og garderobevakt, mesanin, varekjeller, barsjef og huspianist. Det er et kontinentalt interiør med nedtråkket mosaikk i konsentriske ringer på gulvet og vegger fulle av portretter, tegninger, malerier og klistremerker. Han som fører ordet har vært stedets kelner i 13 år. Med diskresjon og full oversikt over alt som foregår i lokalet er han romanens øyne og ører. Ideen om det gamle Europa holdes i hevd på den noe nedslitte restauranten. Der hersker en velprøvd orden, hvor alt har sin plass og lite eller ingenting trenger inn utenfra.
Trusselen om uro og forandring kommer likevel, først i form av en pur ung kvinne som presser seg inn blant det faste klientellet på The Hills.
«The Hills» er en overraskende, skarp og underholdende roman om vaklende strukturer og en kultur i drift mellom flid og forfall. Forfatteren skriver med en sjelden observasjonsevne og sterk sans for detaljer og komikk, og forfølger romanens forestillinger henimot det absurde på en måte som fremkaller et underliggende ubehag og alvor.
Terningkast 5: «Det er gått snart ti år siden han ga ut siste bind i den kritikerroste trilogien om skandinavisk misantropi under navnet Abo Rasul. Matias Faldbakken er tilbake – og bruker denne romanen om en alderstegen restaurant til å beskrive hva som skjer når balansen mennesker imellom forrykkes … Slik utvikler The Hills seg fra et slags kollektivportrett til et absurd drama, som blant annet fikk meg til å assosiere til David Lynchs skumleste arbeider. Hult teatralsk og klaustrofobisk på en og samme tid. På trygg vei inn i katastrofen … Den virker så lett og tilforlatelig skrevet, men The Hills er i virkeligheten noe av det mest uforsonlige jeg har lest på svært lenge. En særegen leseropplevelse mange bør unne seg.»
Sindre Hovdenakk, VG
Terningkast 5: «Artig og tankevekkande om ein observant, halvgamal kelner … forfattaren er flink til likevel å skape personar som står til truande. Men, og det er viktig å understreke, boka The Hills er også ein såkalla kollektivroman, om eit minisamfunn med eit indre liv. Men så kjem det altså stadig nye som skal gli inn i miljøet. Enkelte av dei gjer det ikkje, det blir uro og – den indre balansen blir borte. Det skjer ikkje med brask og bram eller smelling med dører. Nei, det kjem snikande, til å begynne med nesten umerkeleg. Eitt ord slo ned i meg, kreft. Mange kreftformer kjem slik, nesten utan symptom, men etter kvart kjem symptoma – sterkare og sterkare. Ei god bok med lun, av og til, underfundig humor»
Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Matias Faldbakkens nyeste roman The Hills er som Theatercaféen: klassisk europeisk og i villet utakt med egen tid … Faldbakkens skildringer av restauranten og dets klientell gir assosiasjoner til den tyske maleren George Grosz: presis, men karikert, klassisk, men tegneserieaktig og temmelig mørk og grotesk. Kelnerens svakt ondskapsfulle karakteristikker er oftest frydefulle å lese … med The Hills viser Faldbakken at han er en ganske unik forfatter.»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
«Godt servert. Faldbakkens nye roman representerer en underfundig annerledeshet i hans forfatterskap … Språket gir boken en intensitet som står i fin kontrast til et udramatisk ytre handlingsforløp. Portrettet av stedet og fortelleren står levende frem med stor detaljrikdom.»
Mari Mjaaland, Universitas
