Andreas er bygdas store musikalske begavelse. Både på bedehuset og i kirken har man lagt merke til barnet som skaper slik vidunderlig musikk, og som for et øyeblikk opphever den store splittelsen som krigen har skapt.
For på butikken til Gerhard Andersen finnes protokollen hvor bygdas NS-medlemmer står oppført. Hele sekstiåtte i alt. I et samfunn på bare noen hundre sjeler blir det lagt merke til. Blant medlemmene er også Andreas’ far, Sigvald, som er lærer, klokker og forsanger i salmesangen. Andreas ser ingen forskjell på faren etter at han ble skrevet inn i partiet. Likevel er alt annerledes.
Nabo står mot nabo, mennesker som har gått på skole sammen og stått skulder ved skulder foran presten, ser på hverandre med nye øyne. Splittelsen vokser. Så, en lille julaften, blir åtte av bygdas menn arrestert.
«Sang for sekstiåtte forrædere» er en roman om forbrytelse og straff, om skyld og soning, om skam og tilgivelse. Det er også en roman om musikk og dens evne til å sammenføye det som egentlig ikke lar seg føre sammen.
«Gaute Heivoll skriver om det lille samfunnet i krigen, om fromhet og musikk. Med «Sang for 68 forrædere» har han lykkes.»
Leif Ekle, NRK
«Dette er en roman om de store motsetningene som skiller nabo fra nabo, venn fra venn, og ektefolk. Ødeleggende for et lite lokalsamfunn. Forfatteren går inn i dette samfunnet med et skarpt blikk for den smerte motsetningene påfører alle involverte.
Samtidig kan han, som ingen andre, omfatte dem alle med medmenneskelighet. … Som få andre har Heivoll maktet å vise hvordan destruktive krefter kan ramponere lite samfunn, og hvordan kunsten kan hele det.»
Fartein Horgar, Adresseavisen
