«Liv andre har levd» er ein sanseleg familiekrønike med uforgløymelege hovudpersonar.
Eilert Knudtson, som har farma på Alberta-prærien i meir enn tjue år, er komen til Norge for å treffe søskena sine igjen, og for å meistre sorga og saknet etter at kona Martha døde frå han, og dei åtte barna deira. Året er 1927, og det er trettifire år sidan han sist såg søskena sine.
Seksten år gamle Lars Hoem, son av Anton Edvard, vil bli med onkelen tilbake til Canada. Han seier han må vekk fordi det er ein stein som skygger for sola der han er no. Lars Hoems liv i Canada blir ein mørk tråd som fører fram mot dei harde trettiåra.
Eilert går inn i ein langvarig kamp for å overleva som farmar. Da han ikkje kan betale for tilleggsjord som han kjøpte tidleg på tjuetalet, tar styresmaktene jordseksjonane frå han og tvingar han til å bli leiglending.
I 1930 gifter Eilert seg med enka Kate Ness. Barna til Eilert blir vaksne og forsvinn frå heimen. Den aldrande mannen kjempar mot tørke, haglstormar, grashopper og fallande prisar – for å vinne tilbake det han har tapt.
Edvard Hoems nye roman stiller det fundamentale spørsmålet: Kor mykje bestemmer eit menneske si livsreise med eigen innsats, og kor mykje blir avgjort av krefter som vi ikkje kan gjera noko med?
«Nytt storverk. Edvard Hoem utgraver siste rest av familiehistorien. Det er en stor historie i alle betydninger av ordet … Liv andre har levd viser hvordan mennesket forsøker å navigere i rommet mellom de tilfeldige forutsetninger man er underlagt, og den lille grad av autonomi som finnes her på jorden … Historien om slåttekar Nesjes etterkommere er historien om livet slik det er; vi forsøker å bakse oss fremover mens historiens virkelige krefter tygger oss rundt»
Kristian Hegertun, Vårt land
«en flott leseropplevelse … Liv andre har levd er noe så fint og gammeldags fortellende som en slektskrønike … Hoem skriver med innsikt og nærhet, også når han viser leseren gledene, kjærligheten og ikke minst hvordan menneskene på prærien finner støtte i troen på en luthersk kristendom de har med seg hjemmefra. Hoems språk er fint, ukunstlet og konkret … Liv andre har levd er en verdig avslutning på et romanarbeid som egentlig burde fremstå som gammeldags, men som krever sin plass med stor selvfølge. Det sier jeg også fordi Edvard Hoem evner å låne stor verdighet til de menneskene han skriver om – når det går godt og når krisene rammer»
Leif Ekle, NRK P2
«Edvard Hoems slektskvartett er preget av en sjelden episk bredde … På tross av stort persongalleri og en rekke parallellhistorier, er Liv andre har levd hverken sprikende eller rotete. Hoem holder det hele sammen i en imponerende avklart form … ikke en eneste setning som er i tvil om hvor den begynner og hvor den skal slutte … Skildringene av gudsforholdene gir tidskoloritt og er sympatisk gjennomført … Samtidig bidrar den kristne selvforståelsen også til en godlynt form for humor … Aristoteles sa i sin tid at historikeren forteller om det som har skjedd, mens diktere forteller om det som kunne ha skjedd. Edvard Hoem gjør begge deler, og det beriker åpenbart hans slektshistorier»
Atle Christiansen, Aftenposten
«Praktfull lesning, skapt av en stor dikter … Eilert, hovedpersonen i de tre siste bøkene, er blitt en skikkelse som kommer til å stå igjen i litteraturhistorien … Det har vært en stor opplevelse å være med slåttekar Nesje og etterkommerne hans på denne reisen gjennom fire bøker … Det er en slektshistorie, dette. Men den er diktet inn i sin tid. Denne siste boken er i likhet med de andre tre vakker og gripende, og den er ført i pennen av en stor dikter»
Atle Nielsen, BOK365
Høyr alle lydbøkene i Edvard Hoems kritikarroste familiekrønike frå Noreg og Amerika:
– Slåttekar i himmelen
– Bror din på prærien
– Land ingen har sett
– Liv andre har levd
– Jordmor på jorda
