En av de mest kritikerroste og prisvinnende norske bøkene i 2010.
Hva er et arbeid? Er det så stor forskjell på en industriarbeider og forfatter? Eller er den skrivende en naturlig etterfølger av den opprinnelige arbeideren, han som viet livet sitt til det mekaniske arbeidet? Forfatteren er stolt av arbeidet sitt, han har gjort det til et yrke med faste rutiner og arbeidstider. Hva skjer når disse blir forstyrret? Forfatteren bor på Askøy med to jenter som har mistet sin mor; han vil gjerne være en god mor for dem, han skulle gjerne ville skrive som en kvinne. “Imot kunsten” er en roman om en gutt som blir forfatter. Det er en fortelling om forandringer og arbeid, om bevegelse og ro, om å flytte og om å bo. Og det er en beretning om en slekt og en slekts historier, om hvordan tidligere generasjoner setter sitt avtrykk i etterkommerne.
Tomas Espedal er født 1961 i Bergen, der han fortsatt bor. Han debuterte som forfatter i 1988 og har utgitt både romaner og kortprosasamlinger. For “Imot kunsten” mottok han i 2009 både Gyldendalprisen og Kritikerprisen. Både “Imot kunsten” og hans forrige bok, “Gå” (2006), ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris.
«En av de vakreste, viktigste bøkene jeg har lest på mange år, skrevet så presist, så gjennomført dyktig, så lydløst eksplosivt»
Johan Harstad, Klassekampen
«Våre største sorger og kvaler, de individuelle erfaringene som i kunsten ofte blir fattige, finner et eget språk.»
Bernhard Ellefsen, Morgenbladet
«et glimrende stykke arbeid som ikke foretar enkle, kunstferdige snarveier, og derfor blir bunnsolid.»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«en utrolig rik roman, som helt klart vil stå fram som en av årets beste og som sikkert også vil kvalitetsbardunere norsk litteratur ytterligere i utlandet»
Stein Roll, Adresseavisen
