Fengslande roman om skam, skuld og soning.
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis? I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?
«Romanen sitter igjen som en elektrisk ladning under huden»
Thea Urdal, Dagsavisen
«Leseren underholdes underveis med gode formuleringer, syrlige understatements og fine situasjonsbeskrivelser. Men mot slutten ser man for alvor konturene av at dette er en ekte roman, man ser hvordan Ravatn har bygget opp fortellingen for å la den kulminere på en dramatisk måte. Og underveis får hun sagt noe som føles genuint nytt om skam, lyst og soning.»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
«Stilsterkt og flott fortalt om to ruskete sjeler under samme tak.»
Maria Årolilja Rø, Adresseavisen
Terningkast 6: «dirrer av nerve, spenning og overskudd (…) om to mennesker, som bare vil bli funnet, og elsket»
Linda Klakken, Natt & Dag
«Boka er veldig godt skrevet, jeg føler frykten og undringen hos Allis, og jeg ser for meg huset og hagen uten problemer. Mot slutten får jeg svar på alt jeg lurte på underveis, og avslutningen er både overraskende og litt ventet, i løpet av hele boka er det jo nesten lagt opp til en slik avslutning, er det ikke? Vil ikke røpe noe, for de som lurer: les boka, den anbefales.»
Beas Bokhylle, Bokbloggar
«Jeg ble veldig fascinert over det vakre og velskrevne språket og måten forfatteren skildret både mennesker og miljø på, nynorsk er et meget vakkert språk. … Boken var både sår, vakker og ikke minst litt creepy, og selv om boken ikke er morsom så trakk jeg på smilebåndet flere ganger, av en replikk eller av noe som skjedde. Dette er en bok som godt kan leses flere ganger.»
Beates Bokhylle, Bloggar
