Det er julaftan. Elisabet og Sakarias har vore ved grava, sett lys, børsta snø av steinen – så køyrer han ho heim. Dei skal vere kvar for seg denne første jula utan sonen. Sorga over han har kome mellom dei. Dei har skilt lag.
Men så blir det likevel til at dei er saman julaftan. Elisabet sett seg til pianoet og speler eit stykke sonen deira likte godt.
Det skal kome til å bli ei heilt spesiell julenatt for dei begge.
Romanen skildrar forholdet mellom dei levande og døde og strekk seg eit stykkje utover det vi til vanleg oppfattar som realisme.
