Annie Ernaux om sine foreldre og sin egen bakgrunn
Annie Ernaux’ far døde to måneder etter at hun var ferdig utdannet som lærer – en utdannelse han hadde slitt for at hun skulle kunne få ta. Far er et portrett av denne faren, en uutdannet, hardtarbeidende, taus mann som hele livet bar med seg en skam over sin egen fattige bakgrunn.
En kvinne handler om en sterk, arbeidsom og målrettet kvinne: Annie Ernaux’ mor. Også hun hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, og det viktigste for henne var at datteren skulle få tilgang på alt hun selv ikke hadde. Da Ernaux’ mor får alzheimer, forsøker Ernaux å skrive fram og fange den kvinnen moren en gang var.
Med stilsikker penn og stor følsomhet skildrer Annie Ernaux de ambivalente følelsene som kjennetegner forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten og forakten, nærheten og avstanden. Presist og sårt viser hun hvordan foreldrenes klassekamp ikke bare førte til at datteren kom seg fram i verden, men også hvordan de dermed mistet hverandre.
«Så bra at eg ikkje finn ord. Eg sit igjen med ei kjensle av at litteratur aldri blir det same etter å ha lese Annie Ernaux’ bøker.» Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad
«Få kan som Ernaux lage så gode åpninger i teksten som leseren kan fylle ut. Med utsøkt teft og en elegant minimalisme formidler hun både ‘lykken og fremmedgjøringen’ knyttet til foreldrene og sin klassereise bort fra dem.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
«Ømt og treffende om foreldregenerasjonen … Jeg tror man lærer mer om hva klasseforskjeller er gjennom å lese Annie Ernaux enn gjennom studiepoeng i sosiologi … Det tjuende århundret har produsert millioner av slike bestemødre og barnebarn. Ernaux klarer å skrive en historie for dem alle ved å ta utgangspunkt i seg selv, og det er fabelaktig godt gjort.» Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land
«Annie Ernaux skriver nydelig om sine foreldre i to små bøker samlet i én … Det har vært en berikelse å oppdage Annie Ernaux … Det er mye kjærlighet i begge disse bøkene. En stor ømhet, men også en følelse av at hun vil fylle det gapet som var mellom henne og foreldrene mens de levde.» Erlend Loe, Aftenposten
«Annie Ernaux gir avkall på flere av litteraturens klassiske virkemidler i sine selvbiografiske bøker. Det blir det stor litteratur av … Som det lyser ut av hele Ernaux’ verk, med sin uvanlige følsomhet for de små detaljene: At vi er bestemt også av krefter utenfor oss selv, gjør oss ikke noe mindre sanne eller autentiske.» Ane Farsethås, Morgenbladet
«Når ho skriv minneskriftene, har det gått mange år sidan oppveksten. Ho har den avstanden som skal til for å sjå det heile og nedfelle det i denne veldige transparente prosaen. Det er, som ho sjølv skriv, som ‘å elske på avstand’. Båe omsetjingane er særs gode og presise.» Hilde Vesaas, Dag og Tid
Om Far:
«Et mesterverk … ulikt noe annen samtidslitteratur … overveldende.» Paris-Match
«En utsøkt litterær triumf, dirrende av tilbakeholdte følelser og overskudd.» Le Monde
«En liten, sylskarp, smertefull fortelling.» Le Point
«Et rørende portrett.» Publishers Weekly
Om En kvinne:
«Intet mindre enn en minimalistisk åpenbaring, så sparsomt og skarpt skrevet at det skjærer en i hjertet med nøyaktigheten til en kirurgs skalpell.» Los Angeles Times
«Annie Ernaux skriver klart og enkelt, helt uten patos, uten medynk for seg selv – like lite medynk som hun har for moren sin, denne uklare kvinnen som tilbrakte livet med å arbeide, som ikke visste hva ordet «fritid» betød, som så mange andre i hennes generasjon.» Le Monde
«Denne boken er tørr, skarp, men har en uforlignelig styrke.» Le Point
«Uendelig original. En kvinne er enhver kvinnes historie.» New York Times Book Review
«En øm, hard og rørende hyllest til morens liv og død … I denne nydelige korte boken prøver Ernaux å forklare – eller kanskje bare å forstå – kompleksiteten i et mor-datter-forhold ved å beskrive livet til moren hun nettopp har mistet.» Washington Times
