«Fanny og mysteriet i den sørgende skogen» er en både håpefull og dypt urovekkende roman.
Det besynderlige, de gangene Fanny tenkte på omstendighetene rundt foreldrenes bortgang, var at hun, til tross for det som voldte smerte, alltid følte seg så behersket, så likevektig, og de gangene hun senere så dem, i drømme altså, var det som om det gamle gjengangermotivet ble vendt på hodet: Da var det hun, en levende, som hjemsøkte de døde, da var det hun som forstyrret og kastet om på de dødes realiteter, som et fantom, som et skrømt i deres hinsidige eksistens.
Fanny er en ung, foreldreløs jente som prøver å leve som best hun kan, alene i en liten bygd. Dagene går med til enkle sysler: komme seg på skolen, reparere takrennen, hugge ved og holde ugresset nede. Men under de sørgmodige grunnvilkårene finnes eventyret, fullt av gjenstridige forestillinger og muligheter. Gjennom Fannys egenartede tilnærming til verden blir den tilsynelatende enkle historien en lignelse om vennskap, uavhengighet og overskridelse.
Terningkast 6: «Storslagen romankunst. Dette er en usedvanlig fin roman om de store livsspørsmålene.»
Are Hugo Stølan, VG
Terningkast 6: «Eventyraktig, drømmende og stolt fra en ung kvinnes stumt sorgmettede dager … i et tydelig og prydelig, beint fram nydelig språk …»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
Terningkast 5: «Christiansen skriver suveren prosa, i poetiske setninger som jeg aldri har lest før»
Stein Roll, Adresseavisen
«Rune Christiansen skriv med sikker stilsans og autoritet som løftar teksten til eit nivå norsk samtidslitteratur elles berre sjeldan når …»
Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid
Terningkast 5: «Eventyrlig om sorg.»
Maja Troberg Djuve, Dagbladet
«Christiansens sorgskildring trekker tråder mellom fortryllelse og forsoning … Christiansen er også en ypperlig skildrer av øyeblikkene der du kjenner deg i kontakt med verdensaltet … Stillferdig lykke er, her som før, et av Christiansens hovedanliggender»
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet
