«I En vandrer spiller med sordin» fortsetter Hamsun jeg-beretningen om Knud Pedersen – hovedpersonen fra «Under høststjernen» (1906).
Jeg-personen er et moderne, reflektert nervemenneske som flykter fra byen og søker et tapt paradis på landet. I forrige bok forelsker han seg i kaptein Falkenbergs frue Lovise på Øvrebø. Når han nå kommer tilbake til Øvrebø etter seks år, har han nådd ‘afblomstringsalderen’. Han er blitt en passiv og medfølende tilskuer til andres liv.
«En vandrer spiller med sordin» ble første gang utgitt i 1909.
