«Dukkeføreren» er en fortelling med sjel. En sår, underholdende og inderlig roman om ensomhet. Og om språk.
Jakop strør om seg med historier, og mennesker han møter lytter oppmerksomt til det han forteller. Men han er et ensomt menneske. I mangel av egen familie opplever han et sterkt bånd til den indoeuropeiske språkfamilien. Her søker han en dypere identitet og tilhørighet. Han har én nær venn i Peder Ellingsen Skrindo, eller bare Pelle, som tar Jakop med seg inn i de mest bisarre situasjoner.
