I «Det hvite badehuset» går Thorvald Steen inn der det brenner. Romanen er en dyptloddende og bevegende fortelling om opphav, skam, fortielse og omkostningene ved å være ærlig.
Det er like før advent. Han får en telefon fra en ukjent kvinne som sier at hun er kusinen hans. Familien på morssiden har det aldri blitt snakket om. Nå oppdager han nye sannheter og slektninger han ikke visste om, og med dem dukker det opp vanskelige spørsmål. Han lever med en arvelig sykdom som gjør at han nå sitter i rullestol. Har hemmeligholdet i familien sammenheng med kromosomfeilen han har arvet? Kan det han får vite om bestefaren gi innsikt i hans eget liv?
I ukene før jul oppsøker han sin gamle mor to ganger for å få henne i tale. Han håper at de kan bli fortrolige og snakke åpent før det er for sent.
«Thorvald Steen omformer personlige erfaringer til skjønnlitteratur av høy kvalitet … I all sin konsentrasjon er boken antagelig den beste av det forfatteren har skrevet med utgangspunkt i sin personlige historie … I en rik, sammensatt tekst, der virkelighetsnære elementer blir brukt med nennsom hånd, forteller Steen en avslørende og skremmende relevant historie om angsten for avvik, om forakt og selvforakt. Den bør finne veien til mange lesere»
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Sterkt og klokt om å leve med ein svært alvorleg diagnose … Steen er litterær handverkar i første divisjon. Romanen fyller knapt 180 sider, og er stramt og gjennomtenkt redigert. Det har slått meg at boka kunne ha blitt ein jeremiade, eit åtak på familien generelt – og mora spesielt – men det har Steen styrt unna. I staden har det blitt ei klok bok»
Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Svært sterk (foreløpig?) avslutning av en unik roman-kvartett … Steen forteller en allmenn historie om generasjonsmotsetninger, skam og fortielse. Det er spesielt vakkert når fortvilelsen og hatet overfor morens valg og de store vanskelighetene de har ført til mildnes – og ender opp i en slags forsoning»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«Thorvald Steen har levert de fineste romaner fra det selvbiografiske feltet, og alltid med en kjerne som har pekt langt utover og forbi det personlige. Det gjør han også nå … Til tross for den underliggende sorgen i fortellingen, er Det hvite badehuset blitt en oppvisning i stram språklig regi. Usentimentalt, balansert og tidvis tørrvittig fortelles en særdeles smertelig familiehistorie, som viser hvor ødeleggende taushet kan være»
Turid Larsen, Dagsavisen
«Steen skriver en rutinert prosa. Uten fikse broderinger eller påtagelig knapphet, men når man ser nærmere uhyre rytmesikker. Kapitlene med moren skiller seg tydelig ut: De er lengre, protokollaktige, replikktettere, nærmest en parodi på bortforklaringer, et klønete spill mellom mor og sønn … Min favorittpassasje i boka er et flyktig minne av datteren som øver til en danseoppvisning i barnehagen. Han følger henne nøye der hun snurrer rundt, rundt, spenner tåballene, stopper brått og bukker elegant. Ser han noen tegn på muskelsvikt? Det hvite badehuset er en roman fri for sentimentalitet – en triumf for, må jeg få vektlegge, poeten Thorvald Steen»
Sindre Andersen, Klassekampen
«Thorvald Steen skildrer menneskelig sårbarhet og skam i en ramme som er spennende som en kriminalroman i Det hvite badehuset … Foreldrenes smerte av å ha påført sitt barn for denne lidelsen er blitt håndtert med skam og fortielse. Steen trenger ikke å si det selv, leseren skjønner intuitivt at denne problemstillingen er universell, den forutsetter ikke en arvelig kromosomfeil og mannsalder med løgn. Alle barn påføres smerte av sine foreldre, om ikke annet fordi det å leve simpelthen er smertefullt. Og alle forsøk fra foreldre på å skjule sin delaktighet, sitt ansvar, kan gjøre vondt verre»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
«Spennende og bevisstgjørende. En telefonsamtale endrer alt i Thorvald Steens nye, berørende roman, som viser hvor viktig det er å ha eierskap til sin egen historie. Historien rulles stramt og sindig ut av Steen, som beveger seg uanstrengt mellom flere tidsnivåer … Den kroppslige erfaringen av tap og utilstrekkelighet er sterkt formildet … Steens roman er lett å anbefale – bevisstgjørende, veldreid og spennende fra begynnelse til slutt.»
Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«Skam, skyld og fortielse … Denne romanen risser også opp hovedpersonens biografi nesten bare sånn Thorvald Steen kan gjøre det. Korthugde episoder følger på hverandre – ikke nødvendigvis kronologisk, og ofte med store tidssprang. Likevel henger det hele sammen til en flott enhet. Bare det er mesterlig gjort. Språket og tonen er dessuten totalt fritt for sentimentalitet. Her er ingen offer for noe som helst … Og til tross for manglende sentimentalitet er dette både en rørende og berørende tekst. Også det en bragd. Når vi tar i betraktning at denne teksten ligger så nær opp til virkeligheten, så er det enda mer imponerende at forfatteren klarer … å beskrive hele dette vanskelige sakskomplekset med så mye varme, ømhet, forståelse og intelligent refleksjon.»
Jan-Erik Østlie, Frifagbevegelse
«Gener og sykdom omgjort til skam. Thorvald Steens sjenerøse oppgjør med et livs fortielser. Høstens Det hvite badehuset er også en sterkt personlig roman. Den er sterk på flere vis … Det er betagende lesning, i en kunstferdig komponert roman med mange sprang i tid og sted.»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
