En stille vårdag på løpetur i skogen blir Knut bitt av et dyr. I dagene etterpå begynner kroppen hans sakte å forandre seg. På halsen dukker det opp små nupper. Luktesansen er forsterket, og en uforklarlig sult begynner å hjemsøke ham. Likevel er det ingen som reagerer på forvandlingen han går gjennom – verken kona, datteren eller naboene i det pene forstadsstrøket. Knut selv vet heller ikke hva han skal tro. Kanskje det ikke er så ille, livet går videre. Selv et beist må henge opp vasken. Selv et beist må lage middag. Til tross for den intense lukten av blod.
Beistet – litt som Mary Shelley, litt som Wes Craven, litt som Samuel Beckett, og helt Per Schreiner.
