En dag får Else Hammer en telefon fra politiet om at den eneste sønnen hennes er død. Vi følger henne i dagene umiddelbart etter at hun har fått denne meldingen; hun legger seg ned på en benk i Slottsparken, og blir siden innlagt på psykiatrisk klinikk. Fortellingen om Else danner et portrett av et ensomt menneske som forsøker å få et grep om sitt eget liv, og slik handler romanen ikke bare om hjelpeløshet, men også om å kunne hente frem håp i en håpløs situasjon.
«Marita Fossum klarer på en usedvanlig fin måte å skildre en tragisk fortelling – hovedpersonens store smerte og dypt forstyrrede sorg – uten å nevne dem med et ord.»
Leif Ekle, NRK P2, Boktilsynet
