Da en kvinne dør under hjulene på en buss, blir dødsfallet regnet som selvmord. Men Jack Reacher var på stedet og så hva som egentlig skjedde: En mann i grå hettegenser kom snikende og dyttet offeret til sin visse død – før han raskt tok tak i den døde kvinnens veske og forsvant. Da et annet drap også blir ansett som en ulykke, vet Reacher at det ikke stemmer. Med en drapsmann på frifot, har ikke Reacher tid til å involvere politiet. Han tar saken i egne hender. Men Reacher er ikke klar over at drapene er en del av noe mye større og mer omfattende: En pyroman som er ute etter hevn, et fosterbarn på flukt, et hemmelig konspirasjonsnettverk. Det er ikke rom for feil, men de involverte gjør en alvorlig en: De vurderer ikke Reacher som en trussel. “Det står for mye på spill til å frykte skygger.” Men Reacher er ingen skygge. Han er kjøtt og blod. Og nådeløs når det gjelder å gjøre det rette. For når trusselen er Reacher, er det ingen plan B.
