Endelig: de lange linjene om femmilas historie, fra den gangen løperne gikk med ei sild på innerlomma, klar til å smøres utover skiene om det skulle glippe, til dagens heseblesende fellesstarter.
7. februar 1888 ble historiens første femmil arrangert. På startstreken i Holmenkollen sto flere løpere som hadde røkt pipe for å utvide lungene. Vinneren, Torjus Hemmestveit, innkasserte gull til en verdi av 400 kroner.
Storheter som Thorleif Haug, Matti Koskenkorva, Thomas Wassberg og Petter Northug jr. hører naturlig hjemme i femmilas historie. Men vel så mye handler femmila om sliterne fra landsbygda, de som til daglig svingte øksa i dype skoger. Der andre så dypsnø og uframkommelighet, så de et levebrød, der de slet seg titalls mil frem og tilbake til renn, med håp om å vinne solide premier.
For å vinne krevdes langt mer enn spreke utøvere. Innfallsvinklene varierte. Svenskene sverget til tre meter lange ski, finnene til løse bindinger, nordmenn trivdes best i kupert terreng. Og mens noen puttet sild på innerlomma, klar til å smøres utover om skiene skulle begynne å glippe, valgte andre revefett, fløte og honning.
Med sprudlende fortellerglede trekker Thor Gotaas de lange linjene om femmilas fascinerende historie helt frem til i dag.
