Vi lever i paradiset. Levealderen er høyere enn noen gang. Vi kan spise den maten vi vil, høre på musikk når vi vil, og lese hva vi vil. Alle har minst én måned ferie i året. Vi kan drikke rent vann fra springen og trenger ikke frykte verken lunefulle diktatorer eller landeveisrøvere. På mange måter er levestandarden for vanlige vesteuropeere i 2008 høyere enn den var hos adelen for 150 år siden.
Likevel er vi ikke fornøyde. Studier tyder faktisk på at livskvaliteten har sunket litt siden 1950-årene. Overfloden har altså ikke gjort oss lykkelige.
I sin nye bok kombinerer Thomas Hylland Eriksen vitenskapelige funn, historier fra skjønnlitteraturen og personlige anekdoter i et forsøk på å finne ut hva som gjør livet verdt å leve. Forfatteren utforsker blant annet loven om fallende grensenytte, hvordan vi sammenligner oss med våre naboer, hvorfor forventning varer lenger enn nytelse, og hvorfor det er så viktig å få lov til å gjøre noe vanskelig.
“Hylland Eriksens form er leservennlig som få andres. Han sier viktige og fornuftige ting på en så sprudlende og lett kåserende måte at man nesten ikke merker at man blir fortalt noe – et klassisk pedagogisk grep.” MORGENBLADET, Lasse Midttun
