Ski under føttene gir en grenseoverskridende frihet – frihet til å flyte gjennom vinterlandskap, til å slite seg opp og suse nedover bakkene, til å lenge og overskue mer.
Kari J. Spjeldnæs har alltid gått på ski, på søndagsturer, i vinter- og påskeferier gjennom oppvekst og voksenliv. Inntil hun for en del år siden begynte å gå oftere og lengre. Turene tok stadig større plass, og det å gå på ski ble viktere enn mye annet. Da hennes mann ble alvorlig syk, ble det med ett presserende å få forklart ham – som ikke er spesielt glad i å gå på ski – hvorfor hun forsvinner ut i Marka så snart det er mulig. Hun begynte å undersøke egne erfaringer og å lese hva andre har skrevet om temaet.
Hva er det med skigåing som trekker så sterkt? Hvorfor ble den så viktig da livets alvor skrudde seg til? Spørsmålene ble raskt flere da Spjeldnæs begynte å ta seg fram i litteraturen og oppdaget at svært få kvinner har tatt eierskap til skikultur og -historie.
Med sveip gjennom litteratur og landskap, skihistorie og egne opplevelser inviteres leseren med på en vinterferd med ettertenksomt alvor og smittsom skiglede.
