En levnetsbeskrivelse.
Jeg har en medfødt muskelsykdom. Jeg er rullestolbruker. Jeg har høy utdannelse. Jeg er i jobb. Jeg er familiefar. Jeg er tilsynelatende vellykket. Hva skulle til for å komme hit?
«Jeg lever et liv som ligner deres» handler om å leve i en sårbar kropp. Det er en fortelling om arbeid, om drømmer og om en lengsel etter det allmenne. Det er en bok om det vanlige og det uvanlige livet.
Inn i det ukjente; vi vet ikke hvor vi er på vei.
Vi seiler i en båt som lekker, vi vet at vi er døende dyr.
Vi drømmer om Bysants, vi øser det vi makter, vi seiler sammen.
Vi er argonauter, kosmonauter, eventyrere, utforskere. Vi er på reise.
Terningkast 6: «Ikke bare er det for Grues del på mange måter et liv mot alle odds. Men han beskriver det også så vakkert og klokt at det får en til å tenke på sakprosaens store stilister, som amerikanske Joan Didion (…) Et litterært mesterverk som anbefales på det sterkeste!»
Marius Wulfsberg, Dagbladet
Terningkast 6: «Et mesterverk om eget liv.»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Jan Grues levnetsskildring går utenpå det meste av norsk selvbiografisk sakprosa. (…) Boken vil med stor sannsynlighet bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa.»
Ane Farsethås, Morgenbladet
«Jan Grues nye bok har en usedvanlig vellykket kombinasjon av det dypt personlige og det allmennmenneskelige. (…) Det som både fascinerer, griper meg og får meg til å tenke, er den usedvanlig vellykkede kombinasjon av det dypt personlige og det allmennmenneskelige. Dette handler ikke bare om forfatteren selv, men hva det vil si å være menneske. Hadde noen spurt meg om mine favoritter i den norske sakprosafloraen i dag, hadde denne boka vært blant de fremste.»
Kjetil Røed, Vårt Land
«Jan Grue blander sakprosa og skjønnlitterære elementer, og resultatet er en vital, reflektert og klok undersøkelse av hva det betyr å være et annerledes menneske i verden, prisgitt en kropp som ikke fungerer som normale kropper. (…) Grue byr på originale iakttakelser og et høyt refleksjonsnivå.»
Turid Larsen, Dagsavisen
